Oppfølging på straff
For å redusere muligheten for misforståelser og for at noen der ute skal bruke meg som alibi for å ta hundene sine hardt så tror jeg det kan være på sin plass å si litt mer om straff.
Jeg skrev i straff og belønning at straff måtte gis sterkt nok første gangen det gis for at det skal ha effekt. Det er fremdeles riktig, men det må ikke tolkes dithen at du skal bruke slegga hvis hammeren er nok. Men du må ikke bruke hammeren 5 ganger hvis det egentlig var slegga som skulle brukes heller, for da vil ikke slegga være nok når du tar den fram.(Dette skal IKKE tolkes bokstavlig. Det er aldri nødvendig å slå en hund hverken med hammer eller slegge eller aviser eller flat hånd for den saks skyld. Beskrivelses er ment i overført betydning) Dette er en av grunnene til at dette med straff er så vanskelig og som gjør at det kun er erfarne hundefolk som egentlig bør bruke straff. Før du vet hvor kraftig straffen må være så må du nemlig vite mye om hunder generelt og det individet du har foran deg spesielt slik at straffen tilpasses og ikke går over til mishandling. Det er nemlig mishandling å ta hunden for hardt også første gangen selv om det gjøres i den hensikt å sikre at man ikke gjør hunden imun for straffen.
I mine øyne grenser det ogsÃ¥ til mishandling slik mange jakthundfolk “dresserer” hundene sine. De lar hunden “fÃ¥ utvikle” seg til de er et Ã¥r eller sÃ¥ og sÃ¥ skal de begynne Ã¥ dressere dem, hvilket i 97 % av tilfellene betyr Ã¥ bruke straffeprosedyrer for Ã¥ fjerne uøansket atferd som det Ã¥ gÃ¥ etter nÃ¥r rypa letter ol. De viser ved Ã¥ gjøre dette en total mangel pÃ¥ forstÃ¥else for nÃ¥r innlæring bør skje, og kan skje med positive virkemidler, nettopp for Ã¥ redusere muligheten for Ã¥ mÃ¥tte bruke straff for Ã¥ “hanke inn” vanskelige hunder. I perioden frem til hundene er 4 -5 mÃ¥neder er de meget mottakelige for læring og det de lærer i denne perioden, med bruk av forsterkere, det sitter resten av livet. To gode eksempler er apportering og sitt. En hund som i ung alder har lært seg at apport betyr Ã¥ springe ut for Ã¥ hente noe til fører husker dette selv nÃ¥r den er 3 Ã¥r, hvis treningen vedlikeholdes, uten at straffeprosedyrer mÃ¥ brukes for Ã¥ sikre at hunden gjør som eieren vil. Det samme med sitt, som jo kan brukes nÃ¥r du vil ha ro i oppflukt.
Nok om det. Poenget var å understreke at straff er så vanskelig å administrere riktig at dersom du er uerfaren er sannsynligheten stor for at du ødelegger mer enn du bygger opp. Og desverre er det slik at mange som beskriver seg selv som erfarne også ødelegger mer enn de bygger opp, men det får vi ta en annen gang.
Kommentarer
Skriv en kommentar
Hei, Ulf!
Fine hjemmesider & mye interessante diskusjoner. Jeg gjør et unntak og legger igjen en hilsen!
Valpene har det bra, og det ser ut som alt gÃ¥r “i henhold til plan”.
Hils kone & barn!
Ole