Du er inne pÃ¥ noe viktig, nemlig at du ikke er i en ideell situasjon i forhold til det Ã¥ fÃ¥ seg hund. Imidlertid er det slik at hunder generelt er veldig tilpassningsdyktige og ofte takler miljøskifter bedre enn vi tror. Størst utfordring fÃ¥r du nÃ¥r hunden er valp da det pÃ¥ sett og vis er opplest og vedtatt at valpen bør ha trygge rammer de første mÃ¥nedene for Ã¥ vokse opp til Ã¥ bli en trygg harmonisk hund. Samtidig er det mange som er enige i at valper ogsÃ¥ mÃ¥ utsettes for noen utfordringer i oppveksten slik at de fÃ¥r utviklet seg mentalt. Jeg tror derfor det du ønsker Ã¥ fÃ¥ til er gjennomførbart, under noen forutsetninger. For det første bør valpen utelukkende bo hos din bror og svigerinne de første mÃ¥nedene. Med de første mÃ¥nedene mener jeg til hunden er rundt 6 mÃ¥neder gammel. For det andre mÃ¥ du være vedlig nøye med valg av hund, og der er nok individ viktigere enn rase. valpen du velger mÃ¥ komme fra en mentalt stabil tispe som har gitt valpen en god start pÃ¥ livet, miljøet den har vokst opp i bør være av typen “kjøkkenavl”, og med det mener jeg at det er viktig at valpen fÃ¥r mye kontakt med mennesker, forskjellige mennesker ikke bare de som er oppdrettere, frem til den leveres. PÃ¥ den mÃ¥ten forberedes valpen bedre pÃ¥ det Ã¥ skifte lederindivider Ã¥ forholde seg til. For det tredje bør det være din bror og svigerinne som tar seg av treningen til Ã¥ begynne med, og det mÃ¥ være de som bestemmer hvilke rutiner som gjelder for valpen/hunden og du MÃ… forholde deg til de nÃ¥r du har den.
Jeg har i utgangspunktet vanskelig for å se at denne hunden kan og bør bli mer enn en turkamerat ol. Redningsarbeid eller avansert brukshundtrening eller slikt har jeg vanskelig for å se for meg som en mulighet så jeg håper ikke du har slike ambisjoner.
Og da kommer vi over til raser som kan egne seg. Min første tanke er å velge en polarhundrase, eksempelvis alaskan malamut, eller siberian husky. De er ikke veldig krevende ut over den daglige trimmen og kontakten og er slik jeg kjenner rasene, ikke avhengige av å forholde seg til bare en eier. Schæfer er også et alternativ, men da må du være nøye på valg av oppdretter og ikke minst individ jfr det jeg alt har skrevet. Raser jeg ville styrt unna i denne sammenhengen er border collie,schnausere, dobbermann, rottweiler ol. Ikke for de at det er dårlige raser, snarere tvert imot, men de er erfaringsmessig mer avhengig av å ha EN person å forholde seg til.
Til slut, det kan være en god ide å se seg om etter en voksen hund på omplassering også. Da slipper du forbeholdene mine rundt valpetiden og du får raskere et inntrykk av om hunden har en god psyke eller ikke, hvilket i sin tur øker muligheten for at ønsket ditt skal la seg realisere.

Lykke til.

Ulf

Du kan helt sikkert være med Norske Redningshunder i Rogaland for å se hva redningshundarbeid går ut på. Det er en utmerket måte å holde hunden i aktivitet på samtidig som man gjør noe samfunnsnyttig.
Kravet for å være med å trene er normalt at man er medlem, men du trenger ikke melde deg inn for å få være med på noen treninger for å finne ut av om du synes det er interessant. Det er ingen aldersgrense for å få være med å trene men du må være 18 år før du kan stå på tjenestelista og delta på leteaksjoner. Nå tar det normalt 2 - 3 år å trene opp en hund så det betyr at hvis du begynner å trene nå så kan du være godkjent når du blir 18.
I Rogaland trener de mye på Sviland, Bråstein, Dale og litt ute på Jæren. Hvis du går inn på linken til krissi så tror jeg det ligger en adresse der. Hun er uansett aktiv i Rogaland og er en trivelig person så hun vil kunne hjelpe deg videre.

Lykke til

Ulf

For Ã¥ prøve Ã¥ gjøre det enkelt, uten at jeg er helt sikker pÃ¥ om jeg klarer det. Alle mennesker har sin unike bakteriekultur pÃ¥ kroppen. Du kjenner det godt nÃ¥r du lukter deg under armen etter Ã¥ ha gÃ¥tt pÃ¥ fjellet en uke uten Ã¥ dusje. Lukta du da kjenner er ikke svette, men lukta av avføringen til bakteriene dine. Som sagt sÃ¥ er denne bakteriekulturen unik for deg sÃ¥ du vil lukte ulikt et annet menneske da bakterienes avføring lukter ulikt. Det er denne lukta, i første rekke, hundene gÃ¥r etter, det være seg nÃ¥r de finner folk under snøen eller om de følger et spor i skogen eller leter pÃ¥ “overvær” etter fert fra folk oppe pÃ¥ bakken. Det er ogsÃ¥ denne unike lukta som gjør at hundene ikke bare er i stand til Ã¥ finne folk men faktisk skille Ola fra Per altsÃ¥ sÃ¥kalte ID-hunder. Lukta er like spesiell som et fingeravtrykk. NÃ¥r det er sagt, det er mange av disse bakteriene som er felles ogsÃ¥, ogs om gjør at for hunden sÃ¥ lukter et menneske menneske og ikke katt, sÃ¥ skal du lære hunden Ã¥ skille Ola fra Per sÃ¥ mÃ¥ du trene hunden pÃ¥ Ã¥ lete etter det unike, ellers kan de lære seg til “bare” Ã¥ følge fertene etter arten menneske
Når det ligger et menneske under snøen vil det faktum at snødekket er varmere på bunnen enn på toppen gjøre at det vil stige vanndamp fra bunn og opp. Denne vanndampen tar i seg fertmolekyler fra de som er nedgravd og bringer de til topps. Det er dette som gjør at hunden finner frem til folk under snøen. Det gjør også at hundene kan finne folk som er omkommet, altså er det ikke det du puster ut som er det de går etter. Problemet kan oppstå når den som er omkommet har blitt så kald at snøen rundt vedkommende blir til is for da slipper det mindre luktpartikler, bakterieavføring, ut i snøen og det blir mindre å frakte opp til overflaten.

Og ja, det er imponerende. Hundens evne til å registrere lukt er så suveren at man er nødt til å bli søkke imponert. Hvis du trenger en hel fotballbane av fertmolekyler for å registrere en lukt, trenger hunden et frimerke. Da kan man lure på hvilken opplevelse de har når de setter nesa ned i naboens avføring og drar godt inn:-)

Ulf

Fint at dere er i gang. Kanskje vi sees på kurs en gang i fremtiden.

Kart og kompass er fremdeles et must. Du må kunne orientere uten bruk av GPS på en orienteringsprøve så det er bare å begynne å trene. Orienteringen går på 1:50000 kart M711 serien, og kravet til nøyaktighet er +- 100 m. Kan du bruke GPS så skal du ha godt grunnlag for å lære deg kompasset også. Kartet må du jo uansett kunne bruke. Men nå er det slik at alt dette vil du lære på Grunnkurs i NRH, et kurs du må ha før du begynner den formelle utdanningen av deg og hunden så dette er ikke noe stort problem.

Blåboka er arkivet vårt. Det er der vi har alle bevisene for hva vi har vært gjennom av kurs og godkjenninger. Blåboka er viktig for deg som hundefører for at du skal kunne dokumentere hva du har vært gjennom dersom dette av en eller annen grunn ikke er å finne i databasen vår. Men dette også får du lære om på grunnkurs så ikke tenk for mye på det ennå. Fortsett med treningen og få kontakt med det lokale NRH-miljøet så du finner ut om dere har lyst til å satse på dette. Så kan dere begynne å tenke på alle detaljene rundt kurs og godkjenninger og alt det som hører med.

Mvh
Ulf

Jeg er fristet til Ã¥ si at verre tøv har jeg aldri hørt men det blir like lite seriøst som pÃ¥standen til din “kjente hundemann”, forutsatt at det faktisk er det han har sagt og at du ikke har misforstÃ¥tt hva han egentlig mente. Vi har siden 1990 aldri hatt mindre enn 2 hunder i husholdningen. Mine erfaring alene er nok til Ã¥ kunne slÃ¥ fast at pÃ¥standen om at 2 hunder gjør at den ene alltid blir nervøs er feil. Jeg kjenner mange andre som har det pÃ¥ samme mÃ¥te og de sliter heller ikke med nervøse hunder sÃ¥ det kan du ta med stor ro.
Men når det er sagt, 2 hunder samtidig er ikke bare enkelt. Per Jostein Matre pleide å si at det var dobbel glede men firdobbelt arbeid, og det er nær sannheten i hverfall de 2 føste årene. Hundene må ha miljøtrening hver for seg, særlig den yngste, slik at de ikke blir avhengige av hverandre for å fungere sosialt. Lar du hundene gå sammen hele tiden så kan du nok ende opp med at den yngste blir veldig avhengig av den eldste og ikke vil fungere alene, den kan da bli usikker og nervøs. Videre må hundene trenes både fysisk og mentalt hver for seg, de må ha oppmerksomhet i heimen osv. Altså, det blir mye arbeid.

En annen ting dere bør tenke på er hvodan den eldste hunden er mentalt. Hvis ikke den er 100% stødig mentalt bør dere ikke få dere en hund til da den eldste hunden vil påvirke den yngste uansett hvor mye tid dere bruker på dem hver for seg. Særlig gjelder dette unoter desverre.
Jeg synes ogsÃ¥ at Ã¥ anskaffe ny hund allerede nÃ¥r den eldste er bare ett Ã¥r er i tidligste laget. Dere kan profitere pÃ¥ Ã¥ vente til den første hunden er 2-3 Ã¥r slik at den har “satt seg” skikkelig mentalt. Jeg gjorde selv den tabben i min spede ungdom, fikk meg hund nr to da nr 1 var ett Ã¥r, og det anbefaler jeg ikke. NÃ¥ tenker jeg ikke sÃ¥ mye pÃ¥ det lenger da jeg etter hvert har erfaring nok til Ã¥ hÃ¥ndtere det, men som de to første var det som sagt ikke sÃ¥ lurt.

Og hva kjønn gjelder så er heller ikke det et enkelt spørsmål. Så lenge det er så liten aldersforskjell som i dette tilfellet ville jeg nok anbefalt ulikt kjønn på nr 2. Jenvaldrende hunder av samme kjønn har lettere for å skulle krangle om hvem som er øverst på rangstigen, særlig hvis dere gir rom for det, og 1 år er ikke stor nok aldersforskjell til at rangordningen kommer av seg selv. 2-3 år gjør at det kommer mer av seg selv så hvis dere vil ha samme kjønn så bør dere definitivt vente et par år før dere får nr 2.

Håper dette var svar på spørsmålet og at det hjelper dere i avgjørelsen om dere skal få dere en hund til og når.

Mvh

Ulf

Hunder bruker nesa på to måter. Enten bruker den den til å følge fertpartikler (luktpartikler etter oss mennesker. Vi har alle vår helt spesielle lukt som gjør at hundene ikke bare kan finne oss ved hjelp av dem men de kan også skille på deg og meg. Like spesielt som fingeravtrykk.) som sitter fast i vegetasjon/på bakken. Da sier vi at den følger spor. Noen kaller det også å søke med lav nese men det er ikke jeg så glad i.
Eller sÃ¥ følger den fertpartikler som fraktes gjennom lufta med vinden. Det kaller vi overvær. Noen sier Ã¥ søke med høy nese, men nok en gang ikke et uttrykk jeg er spesielt glad i. En forutsetning for at hunden skal fÃ¥ “overværet” av noe eller noen er derfor at dere lar hunden søke pÃ¥ lesiden av det den skal finne og at det er litt vind. NÃ¥r dere skal begynne med en ung hund er det derfor fint Ã¥ dra pÃ¥ en av de mange strendene i rogaland, i hvertfall hvis dere bor i den søndre delen av fylket, og bruke vinden som alltid er der. Den er som regel ganske konstant samtidig som den er sterk nok til Ã¥ gi hunden nok hjelp i innlæringen. Og som om ikke det er nok, det er som regel lett Ã¥ finne steder Ã¥ gjemme seg slik at ikke hunden finner det den leter etter ved Ã¥ bruke øynene.

Husk på en liten detalj når dere gjemmer den eller det hunden skal finne, hunden må ikke finne overværet at sporet vedkommende har lagt på sin vei til gjemmestedet før den får overværet av den som skal finnes.
Hvis dere kontakter DIO 6 så vet jeg at de er flinke til dette så de kan hjelpe dere med å komme riktig i gang.

Mvh
Ulf

Gratulere med ny hund. Flaten er en utmerket hund for redningstjeneste, forutsatt at hunden er som flater flest.
Hvis dere bare tenker lavine og ikke ettersøkning så er svaret enkelt. Begynn med å lære hunden at folk er ok og at hun må bruke nesa på overvær, ikke spor, for å finne dem. Det kan dere begynne med alt nå så lenge dere ikke gjør det for vanskelig for hunden. Dere trenger ikke å ha snø for å starte treningen av en lavinehund.
Hvis dere vurderer ettersøkning i tillegg til lavine må dere se litt på hvilke egenskaper hunden har medfødt. Noen hunder tar spor veldig lett, de fleste faktisk, og disse hundene bør dere begynne med overværsøvelser for også hvis dere tenker ettersøkning. Hvis dere derimot har en hund som synes overvær er den beste måten å løse ting på så begynner dere med å lære hunden at spor også fører til noe godt. Interesse for figuranter er selvsagt viktig også for ettersøkningshundene. Hvis hunden er normalt aktiv så er det ingenting i veien for å begynne sportrening også nå. Det viktige er bare å huske på at alt må tilpasses hundens alder og at dere ikke må presse den. Det er bedre å avbryte sporet eller overværsøvelsen enn å risikere at hunden går lei eller at dere får en annen løsning enn dere hadde tenkt dere.

Etter hvert som hunden blir litt eldre så er det også viktig å trene litt lydighet med fokus på apportering, fellesdekk med forstrrelser, innkalling og fri ved foten.

Og siden dere bor i Rogaland har dere gode muligheter for Ã¥ fÃ¥ hjelp av dyktige NRH’ere. Bare ta en titt pÃ¥ siden til “Snuppa & krissi” som dere finner link til pÃ¥ vÃ¥r side sÃ¥ finner dere fram til kontaktpersoner i DIO 06 av Norske Redningshunder. Krissi er et bra sted Ã¥ starte.

Lykke til

Ulf

Hyggelig at du vil begynne med redningshund. Ble jo litt overrasket over spørsmålet da du vel har lagt merke til hva vi er oppdrettere av. Men over til saken.
En redningshund bør være sosial, dvs ha et ok forhold til mennesker, den bør kunne omgås andre hunder, men det er ikke rasebetinget men individbetinget, og den bør ha gode bruksegenskaper. Dvs den må kunne jobbe over tid både fysisk og psykisk, den bør ha evne til å lære, den må ha nesa med seg og gjerne ørene også og den bør ha god motor. Med god motor mener jeg at den bør ha lyst til å jobbe. Din oppgave skal være å styre lystene til hunden i riktig retning, ikke å slite med å få opp lystene.
Som du kanskje skjønner er de fleste av disse egenskapene mer individavhengige enn raseavhengige så det er viktigere å finne et godt individ enn å lete etter riktig rase.
For meg er det også en del tilleggskrav jeg stiller til en redningshund, særlig en som skal være ute i snøen. Jeg vil gjerne ha en hund med pels som isolerer og som ikke samler masse snøklumper i potene på hunden. Da er vi over på raseforskjeller og det er særlig korthårete hunder som malle, kelpi og schäfer som skiller seg positivt ut der. Kelpien mangler den isolerende pelsen men har i det minste en pels som ikke samler snø.
Sunnhet er også noe som er mer individavhengig enn raseavhengig og der bør du lete etter oppdrettere som avler mer på helse enn på utseende. At begge foreldrene er friske og at de kommer fra friske kull bør være et absolutt krav, så langt det lar seg sjekke da.
Til slutt bør du se etter en hund som ikke er for stor da størrelse ofte er forbundet med mindre utholdenhet, svakere skjelett og andre minus. Det betyr at etter mitt syn ender du opp med Ã¥ kunne bruke de fleste retrieverrasene, de fleste gjeterhundrasene og til en viss grad andre tradisjonelle brukshunder sÃ¥ som rottweiler og dobbermann. Men skal du ha mitt helt personlige rÃ¥d sÃ¥ har jeg fremdeles valper igjen i kullet du ser pÃ¥ hjemmesidene vÃ¥re…..:-)

Uansett, lykke til.

Mvh
Ulf